diameter: 142700 km. massen: 1.900e27 kg. temperatur: 120C på overflaten omløp: 778 mil fra solen. jupiter er den største planeten i solsystemet. det er den femte planeten fra solen. Jupiter er 318 ganger større en jorden. jupiter er oppkaldt etter en romiske gud som het Jupiter. den har større masse enn alle andre planetene til sammen. den roterer kjapt rundt sin egen akse. 
tirsdag 5. april 2011
Jupiter
diameter: 142700 km. massen: 1.900e27 kg. temperatur: 120C på overflaten omløp: 778 mil fra solen. jupiter er den største planeten i solsystemet. det er den femte planeten fra solen. Jupiter er 318 ganger større en jorden. jupiter er oppkaldt etter en romiske gud som het Jupiter. den har større masse enn alle andre planetene til sammen. den roterer kjapt rundt sin egen akse. 
fredag 1. april 2011
Laika - Hunden i rommet!
Laika var den første hunden som noengang har vært i bane rundt jorden. Det ble skutt opp 3 november 1957 i raketten Sputnik 2. Laika døde etter 5 - 7 timer i rommet, pga stress og overoppheting... Dette var trolig pga funksjonsfeil i varmeanlegget. Dette ble ikke sagt før i 2002 , og noen hadde sagt at hun hadde overlevd flere dager ute i rommet.
I 2008 ble det avduket et monument til ære for hunden Laika. Dette var en hund som stod på toppen av en rakett. Denne statuen står nær den millitære forskningsstasjonen i Moskva. Denne stasjonen hadde forberedt Laikas ferd ut til rommet.
Laika var en gatehund, og derfor valgte de henne fordi hun hadde erfaringer om å overleve sult og kulde.
Hunden hadde ikke noen plass til å bevege seg i romkapselen, og måtte sitte på samme stedet lenge. Hun døde etter bare 5-7 timer etter oppskytningen, og på veien ned ble kapselen ødelagt. Den ble ødelagt på veien ned mot atmosfæren.
I 2008 ble det avduket et monument til ære for hunden Laika. Dette var en hund som stod på toppen av en rakett. Denne statuen står nær den millitære forskningsstasjonen i Moskva. Denne stasjonen hadde forberedt Laikas ferd ut til rommet.
Laika var en gatehund, og derfor valgte de henne fordi hun hadde erfaringer om å overleve sult og kulde.
Hunden hadde ikke noen plass til å bevege seg i romkapselen, og måtte sitte på samme stedet lenge. Hun døde etter bare 5-7 timer etter oppskytningen, og på veien ned ble kapselen ødelagt. Den ble ødelagt på veien ned mot atmosfæren.
Dette er Laika i den lille kapselen sin. Bildet er hentet her!
Fakta hentet her!
De første på månen!
16. juli 1969 var oppskytingen av Apollo 11 på Kennedy Space Center. Apollo 11 landet på Månen 20. juli 1969. Mannskapet på Apollo 11 var Neil Armstrong, Edwin "Buzz" Aldrin og Michael Collins. Det var over 600 millioner som så det på tv, og en million som var der å så det live. Apollo 11 gikk 40 000 km/h på det raskeste. Det var bare Aldrin og Armstrong som fikk mulighet til å gå på månen, fordi Colins måtte styre hovedfartøyet Colombia som gikk i bane rundt jorda. Landingsfartøyet som Aldrin og Armstrong landet med het Eagle. Eagle stod på månen i 21 og en halv time. Mens den stod der rakk Aldrin og Armstrong å samle steiner og støv, ta bilder og filme og sette det amerikanske flagget der. Den amerikanske presidenten Richard Nixon ringte de til og med når de var der oppe. USA hadde romkappløt med Russland, og dette var en stor seier. USA var veldig glade da, fordi Russland lå langt foran USA, etter at Russland sendte opp hunden Laika(det første levende vesenet i rommet). 
Buzz Aldrin på månen!
Bilde er hentet her.
Det er sikkert mange som har hørt sitatet: "That's one small step for a man, one giant leap for a mankind" (Et lite skrit for et menneske, et stort skritt for menneskeheten). Det var det Neil Armstrong som sa når han tok det første skrittet på månen.
De som reiste til månen!
Bildet er hentet her.
torsdag 31. mars 2011
Romferga Discovery!
Discovery er en amerikansk romferge som hører til NASA. Denne romfergen er oppkalt etter HMS Discovery som var James Cook's skip som han brukte på sin tredje oppdagelsesreise. Discovery er den eldste romfergen til NASA. Første gang den ble fløyet var 30. august 1984.
Discovery er nå blitt nedlagt 9. mars 2011, etter sin siste tur. Da landet den i Florida. Denne siste turen var den 39ende turen med Discovery! Til sammen har den kjørt 238 millioner kilometer.
Nå skal romferga bli en museumsgjenstand på Smithsonian National Air and Space Museum. Grunnen til at Discovery ble lagt ned, var fordi det kostet for mye med kostnadene, men de skal prøve å lage en ny romferge som er mye billigere å fly med. De planlegger å reise til månen igjen.
Discovery ble bare 27 år... Rest In Peace...
Bildet er hentet her!
Discovery er nå blitt nedlagt 9. mars 2011, etter sin siste tur. Da landet den i Florida. Denne siste turen var den 39ende turen med Discovery! Til sammen har den kjørt 238 millioner kilometer.
Nå skal romferga bli en museumsgjenstand på Smithsonian National Air and Space Museum. Grunnen til at Discovery ble lagt ned, var fordi det kostet for mye med kostnadene, men de skal prøve å lage en ny romferge som er mye billigere å fly med. De planlegger å reise til månen igjen.
Discovery ble bare 27 år... Rest In Peace...
Bildet er hentet her!
Fakta er hentet her!
tirsdag 29. mars 2011
Universets utvikling - The Big Bang!
Hvordan har verden blitt til? Er det bare et stort smell? Eller er det Gud? Mange stiller dette spørsmålet, men ingen vet hva som har skjedd.
The Big Bang er en teori om hvordan universet har blitt til. Det skjedde en voldsom eksplosjon, og da ble alt stoff, all stråling, tid og rom til. Alt sammen var samlet i et ganske lite område. Der var det ganske høy temperatur, men etterhvert begynte det å spre seg over større områder. Nå som universet har blitt så stort, så har temperaturen sunket. Da har det blitt dannet galakser, planeter og så videre. Det tatt 13,7 milliarder år siden The Big Bang, og de første minuttene ble det dannet hydrogen, helium og litiumatomer.
Universet utvider seg, og det er fordi alle de planetene, galaksene og så videre ble dannet, de ble skutt utover i verdensrommet, og da ble universet utvidet, men nå holder delene i universet på å miste den store farten som de hadde, og da blir universet mindre utvidet nå.
The Big Bang er en teori om hvordan universet har blitt til. Det skjedde en voldsom eksplosjon, og da ble alt stoff, all stråling, tid og rom til. Alt sammen var samlet i et ganske lite område. Der var det ganske høy temperatur, men etterhvert begynte det å spre seg over større områder. Nå som universet har blitt så stort, så har temperaturen sunket. Da har det blitt dannet galakser, planeter og så videre. Det tatt 13,7 milliarder år siden The Big Bang, og de første minuttene ble det dannet hydrogen, helium og litiumatomer.
Universet utvider seg, og det er fordi alle de planetene, galaksene og så videre ble dannet, de ble skutt utover i verdensrommet, og da ble universet utvidet, men nå holder delene i universet på å miste den store farten som de hadde, og da blir universet mindre utvidet nå.
Bildet er hentet her!
Fakta er hentet fra Lærerboka Eureka 8!
Hvordan utforskes verdensrommet?
I vår tid har vi kikkerter, teleskoper, satelitter og instrumenter til å observere verdensrommet. I gamle dager når folk lurte på hva som var på himmelen, måtte de bruke øynene. Etter hvert fikk de nøyaktige navigerings instrumenter, som egentlig var beregnet til båter. De brukte de også til å finne stjerners posisjon på himmelen. Teleskopet kom tidlig på 1600-tallet, det ble senere forbedret av Galileo Galilei.
På 1920 - tallet begynte forskere og oppfinnere å tenke på romraketter og på hvordan de skulle få mennesker ut i verdensrommet. I Russland har de laget et nytt program for utforskning av verdensrommet fram til 2035. De skal utforske Månen og Mars, og mange andre planeter. Men det største prosjektet er Mars!
Et bilde av Galileo Galilei og teleskopet.
Bildet er hentet her.
fredag 25. mars 2011
Galakser - Melkeveien!
En galakse er en samling av et stort antall stjerner, interstellar gass, støv og kanskje mørkt materiale. Dette holdes sammen av gravitasjonen. En vanlig galakse kan inneholde 10 millioner til 1 billion stjerner, og alle de går rundt sentrum for gravitasjonen.
Vår galakse heter Melkeveien, og det er her jorda er. Melkeveien består av ca 200 milliarder stjerner. En av Melkeveiens naboer i den lokale gruppen er Andromedagalaksen.
I mange galakser, også Melkeveien, så er det er sort hull i midten. For disse galaksene så dette den mest logiske løsningen på hvorfor stjernene beveger seg som de gjør.
Galakser er delt inn i fire hovedtyper : elliptiske galakser, spiralgalakser, stavspiralgalakser og irregulære galakser. Elliptiske galakser og spiralgalakser rangeres etter formen. Elliptiske galakser har en eldre stjernepopulasjon, og spiralgalakser har en pågående stjernedannelse. Dette kan vi se ved at spiralgalakser ofte har store skyer av interstellar gass der man finner unge, sore og ofte lyssterke stjerner, og de er litt blå eller hvite på fargen. Men i elliptiske galakser er det lite interstellar gass og stjernene er eldre, og mer rødaktige i fargen.
Vår galakse heter Melkeveien, og det er her jorda er. Melkeveien består av ca 200 milliarder stjerner. En av Melkeveiens naboer i den lokale gruppen er Andromedagalaksen.
I mange galakser, også Melkeveien, så er det er sort hull i midten. For disse galaksene så dette den mest logiske løsningen på hvorfor stjernene beveger seg som de gjør.
Galakser er delt inn i fire hovedtyper : elliptiske galakser, spiralgalakser, stavspiralgalakser og irregulære galakser. Elliptiske galakser og spiralgalakser rangeres etter formen. Elliptiske galakser har en eldre stjernepopulasjon, og spiralgalakser har en pågående stjernedannelse. Dette kan vi se ved at spiralgalakser ofte har store skyer av interstellar gass der man finner unge, sore og ofte lyssterke stjerner, og de er litt blå eller hvite på fargen. Men i elliptiske galakser er det lite interstellar gass og stjernene er eldre, og mer rødaktige i fargen.
Bildet er hentet her!
Merkur
Merkur er den nærmeste planeten til solen, og den minste planeten i solsystemet. (Pluto er ikke en planet) Navnet kommer fra den romerske guden Merkur. Fordi Merkur er så nærme solen, er den vanskelig å observere, og man kan bare observere den tidlig på morgenen eller sent på kvelden.
Merkurs omløpsbane har den største eksentrisiteten(hvor sirkelformet den er) i solsystemet. Merkur har heller ingen måner. Merkur har en gjennomsnittsfart på 47,36 km/s!
Merkurs overflate minner ganske masse om månens overflate, med masse kratre og havlignende sletter.
Fakta og bilder er hentet her
Stjerner
fakta om stjerner:
det finnes mange forskjellige stjerner. Det har noe med å si hvor mye energi en stjerne har når de blir sendt ut. hovedstjernene heter kjempestjerne, superkjempene og de hvite dvergstjernene. sol er en stor stjerne. de lyser på på himmelen, og noen lyser mer enn andre.
fødsel:
stjerner dannes av gass og støv. oppe i verdensrommet mellom stjernene finnes det store "skyer" av støv og gass. noen steder der det er mye støv og gass vil garvitaskjonskreftene trekke dem sammen. hvis stjernen er
stjernebilder:
det er menneskene som har prøvd å få fram figurer av stjerner. derfor blir det kaldt stjernebilder. stjernene beveger seg i forhold til hverandre, så da så stjernene litt andreledes enn de gjorde på steinaldertiden. de fleste stjernebildene har fått navn fra den greske mytologien.
supernova:
supernova er en stjerne som eksploderer. hvis det er større kaldes det hypernova. det oppstår når en stjerne holder på å dø. eller slutten av levetiden til en stjerne. hvis massen til kjempestjernen er for stor til at den kan ende opp i hvit dverg, er det mest sansynelig at den dør i supernova.
sorte hull:
gravitasjonskraften der det er et svart hull er så stor at den trekker til seg og "sluker" alt som er veldig nær. INGEN TING vi sleppe ut av et svart hull fordi det er en enorm kraft. ikke en gang lyset vil sleppe ut av et svart hull.
hvitdverg:
hvis massen til en stjernen er 1,4 ganger så mye som sola vil kjempestjernen ende i hvit dverg. dette er en stjerne som er på størrelse som jorda, og den har en enorm tetthet. etter milliarder av år etter en stjerne ar havnet som hvit dverg vil ikke stjernene gi ut stråling lenger.
protostjerne:
i verdensrommet finnes det store "skyer" av støv og gass. i gravitasjonsanleggene vil skyene trekke seg sammen. da stiger temperaturen og skyene stiger og da lages det en glødene glasskule som heter protostjerne.
fakta er funnet på eureka 8.
bildet er funnet her
-TONE
tirsdag 22. mars 2011
Mars!
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem. På grunn av den røde fargen som kan minne om blod, så har den fått navnet sitt etter den romerske krigsguden Mars. Den har to satelitter som heter Phobos (frykt) og Deimos (skrekk), og de er urunde og små begge to.
Det høyeste fjellet i solsystemet vårt er Olympus Mons, og er en vulkan på 27 km, og denne er på Mars. Den største kløften/riftdalen er Valles Marineris, og er 7 km dyp, og 4000 km lang.
Det høyeste fjellet i solsystemet vårt er Olympus Mons, og er en vulkan på 27 km, og denne er på Mars. Den største kløften/riftdalen er Valles Marineris, og er 7 km dyp, og 4000 km lang.
Overflatearealet på Mars er en fjerdedel av jordens, men landarealet som er over vann, er omtrent like stort. Massen av Mars er en tiendedel av jordens.
Enkelte mener at det er liv på Mars, og det kan kanskje bevises, på grunn av Percival Lowells observasjoner som han sa at var marsianske kanaler og årstidsvariasjoner i lysstyrke som ble tolket som tegn på vegetasjon.
Mars har ingen hav, og gjennomsnittstemperaturen er på -53 grader.
Sol og måne-formørkelse
SOLFORMØRKELSE
Et av de fineste fenomenene vi kan observere på himmelen er en solformørkelse. De er svært sjeldne. Men hva er egentlig solformørkelser?
Månen, og alle de andre himmellegemene i solsystemet vårt, lager skygge på samme måte som jorda. Når månen er mellom jorda og sola, og de tre legemene ligger på ei rett linje, vil skyggen av månen falle på jorda. For de som er i denne skyggen, vil det se ut som om sola blir formørket. Dette kaller vi solformørkelse.
Det finnes forskjellige typer solformørkelse, de kalles:
- Total formørkelse er at sola dekkes totalt av månen.
- Ringformet formørkelse er når solen og månen er akkurat på linje sett fra jorda, men månen er for langt vekk fra jorda til å dekke hele sola. Sola vil sees som en lyssterk ring rundt månen.
- Hybrid formørkelse er en mellomting mellom total og ringformet formørkelse. På noen steder vil den være total mens på andre steder vil den være ringformet.
- Delvis formørkelse er når sola og månen ikke er helt presis på linje. Da skygger månen bare delvis for solen.
Et av de fineste fenomenene vi kan observere på himmelen er en solformørkelse. De er svært sjeldne. Men hva er egentlig solformørkelser?
Månen, og alle de andre himmellegemene i solsystemet vårt, lager skygge på samme måte som jorda. Når månen er mellom jorda og sola, og de tre legemene ligger på ei rett linje, vil skyggen av månen falle på jorda. For de som er i denne skyggen, vil det se ut som om sola blir formørket. Dette kaller vi solformørkelse.
Det finnes forskjellige typer solformørkelse, de kalles:
- Total formørkelse er at sola dekkes totalt av månen.
- Ringformet formørkelse er når solen og månen er akkurat på linje sett fra jorda, men månen er for langt vekk fra jorda til å dekke hele sola. Sola vil sees som en lyssterk ring rundt månen.
- Hybrid formørkelse er en mellomting mellom total og ringformet formørkelse. På noen steder vil den være total mens på andre steder vil den være ringformet.
- Delvis formørkelse er når sola og månen ikke er helt presis på linje. Da skygger månen bare delvis for solen.
Total solformørkelse.
MÅNEFORMØRKELSE
Måneformørkelser kommer oftere enn solformørkelser, men de er ikke like fine å se på. Men hvordan blir det måneformørkelse?
Når måne kommer inn i jordas skygge, vil det bli mindre sollys som treffer den. Da vil den også reflektere mindre lys. Fra jorda vil det se ut som om månen lyser svakere. Det er dette fenomenet vi kaller måneformørkelse.
Måneformørkelser kan bare komme når jorda kommer mellom sola og månen, og de tre himmellegemene ligger på ei rett linje. Det betyr at måneformørkelser bare kommer når det er fullmåne.
Bildet er hentet her
MÅNEFORMØRKELSE
Måneformørkelser kommer oftere enn solformørkelser, men de er ikke like fine å se på. Men hvordan blir det måneformørkelse?
Når måne kommer inn i jordas skygge, vil det bli mindre sollys som treffer den. Da vil den også reflektere mindre lys. Fra jorda vil det se ut som om månen lyser svakere. Det er dette fenomenet vi kaller måneformørkelse.
Måneformørkelser kan bare komme når jorda kommer mellom sola og månen, og de tre himmellegemene ligger på ei rett linje. Det betyr at måneformørkelser bare kommer når det er fullmåne.
Solformørkelse og Måneformørkelse
fredag 18. mars 2011
Sola!
Sola er den viktigste stjernen i vårt solsystem. Uten den så hadde det ikke vært noe liv på jorda. Den sender ut energi i form av stråling, og den er vi avhengige av fordi det er det som lager varmen her på jorda, og da utvikler livet her på jorda seg.
Sola er den stjernen som er nærmest oss. Den er som alle andre stjerner, men de andre stjernene er lenger vekk, og da ser de ut som noen hvite lysende punkter. Sola, som er så nærme, ser mer ut som en lysende kule, og det er fordi den er så nærme oss. Og når vi sier at den er nærme oss, så er den ca 150 millioner kilometer fra jorda. Det tar mer enn 8 minutter fra sola til jorda ved lysets hastighet! Og den nest nærmeste stjernen tar det 4,22 år å komme til ved lysets hastighet!
Denne store stjernen kalt sola, har 100 ganger så stor radius enn jordas radius, og den veier 330 000 ganger så mye som jorda. Mer enn 99% avall masse i solsystemet finner vi på sola!!
Hele sola er en kule av gass, og det er 6000 grader på overflaten. Temperaturen stiger etterhvert som vi komer inn mot kjernen, og innerst i kjernen er det mer enn 15 millioner grader!!!
Sola sender hele tiden ut en strøm av partikler i alle retninger, og disse kan treffe jorda. Dette kalles solvind, og partiklene er for det meste elektroner og protoner, men det er også heliumkjerner og andre tyngre ioner. Hvis det er en kraftig solvind, og retninger er mot jorda, så kan det forårsake ekstra kraftig nordlysaktivitet. I noen tilfeller kan det treffe jorda med så mange partikler at satelitter og elektronisk utstyr kan bli ødelagt.
Sola er den stjernen som er nærmest oss. Den er som alle andre stjerner, men de andre stjernene er lenger vekk, og da ser de ut som noen hvite lysende punkter. Sola, som er så nærme, ser mer ut som en lysende kule, og det er fordi den er så nærme oss. Og når vi sier at den er nærme oss, så er den ca 150 millioner kilometer fra jorda. Det tar mer enn 8 minutter fra sola til jorda ved lysets hastighet! Og den nest nærmeste stjernen tar det 4,22 år å komme til ved lysets hastighet!
Denne store stjernen kalt sola, har 100 ganger så stor radius enn jordas radius, og den veier 330 000 ganger så mye som jorda. Mer enn 99% avall masse i solsystemet finner vi på sola!!
Hele sola er en kule av gass, og det er 6000 grader på overflaten. Temperaturen stiger etterhvert som vi komer inn mot kjernen, og innerst i kjernen er det mer enn 15 millioner grader!!!
Sola sender hele tiden ut en strøm av partikler i alle retninger, og disse kan treffe jorda. Dette kalles solvind, og partiklene er for det meste elektroner og protoner, men det er også heliumkjerner og andre tyngre ioner. Hvis det er en kraftig solvind, og retninger er mot jorda, så kan det forårsake ekstra kraftig nordlysaktivitet. I noen tilfeller kan det treffe jorda med så mange partikler at satelitter og elektronisk utstyr kan bli ødelagt.
Dette er et bilde av sola vår.
Bildet er hentet herfra
Fakta er hentet fra Lærerboka Eureka 8!
Skrevet av Sebastian!
Lys og regnbuen
HVITT LYS
bildet er hentet her
LYSET I EN GASS
Hvis vi varmer opp en gass, kan den begynne å lyse. Sender vi dette lyset gjennom prismet, vil vi bare få noen få farger. Vi sier at vi får et linjespekter. Hver linje kaller vi en spektrallinje. Fargene vi får når lyset blir sendt gjennom et prisme, avhenger av hvilken gass det er. hver gass har sitt "sett" med linjer, akkurat sin hvert menneske har sitt fingeravtrykk. Dersom vi har spekteret til en lyskilde, kan vi avgjøre hvilket stoff det er som har sendt ut lyset, ved å se hvilke linjer det inneholder. Dette bruker vi til å finne ut hvilke stoffer en stjerne er bygd opp av.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)